Ordliste

Individualistisk:  er et syn som fremhever individets og enkelttingenes verdi og realitet. Individualisme er derfor etiske teorier som tillegger enkeltmennesket moralsk verdi fremfor staten eller det kollektive. Det motsatte av individualisme er kollektivisme.

kulturfilter: Kollektivisme, standpunkt som i motsetning til individualismen stiller opp menneskenes samliv i et større fellesskap som en primær verdi, og som derfor gir hensynet til fellesskapets interesse prioritet foran individuelle særinteresser.

Internalisere: Psykologisk prosess hvor ytre normer, ideer og andre personers innstillinger og egenskaper som opprinnelig ikke finnes hos personen, opptas og oppleves som del av personens selvbilde.

Intrakulturell: er to personer som kjenner hverandre godt, og som f. eks. har tilbrakt barndommen sammen, de trenger ikke mange ord for å forstå hverandre. Det går kanskje å karakterisere denne kommunikasjonen som intrakulturell kommunikasjon, dvs. kommunikasjon innenfor en bestemt kultur.

Interkulturell: Med interkulturell kommunikasjon (inter- av mellom) mener vi kommunikasjon mellom aktører med ulik kulturbakgrunn.

Tverrkulturell: Med tverrkulturell kommunikasjon (eng. crosscultural) mener vi kommunikasjon på tvers av kulturene. Uttrykket brukes når en skal sammenligne ulike måter å kommunisere på på tvers av kulturene.

Flerkulturell: er samfunn som består av to eller flere grupper som betrakter seg selv, og anerkjennes av andre, som kulturelt forskjellige fra hverandre. Et samfunn med flere kulturer.

Kulturavstand: er når regler og normer mellom to kulturer er forskjellige.

Kulturfiltermodellen: Vi ser gjennom kulturelle briller.” Med det mener vi at vårt syn blir farget av de brillene vi ser verden med. Brillene fungerer som et filter. Men brillene kan vi ta av og på; det kan vi ikke med kulturfilteret. Det er en del av personligheten, derfor har vi tegnet dem innenfor sirklene, som representerer henholdsvis avsender og mottaker. Selv om jeg kler meg annerledes og lærer andre språk, er jeg fortsatt meg selv.

Kulturkollisjon: er når du besøker en kultur og oppfører deg normalt i tilhold til din egen kultur, men den du besøker ser på deg som sær og uhøflig.

Kulturimerialisme:  er en kulturs dominans over en annen. Kulturimperialisme kan ta form av en generell holdning eller en aktiv, formell og bevisst politikk, som inkluderer (eller er resultat av) militære handlinger. Økonomiske og teknologiske faktorer kan også spille en rolle.

Imperialisme: Imperialisme vil si at en stat forsøker å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser. I klassisk, vestlig form hadde den sitt høydepunkt fra 1870 til 1914. Ordet kommer av latin (imperare – å befale).

Kulturrelativisme er læren om at samfunn er kvalitativt forskjellige, og at de best kan forstås i lys av dette. Alle kulturer har sin egen logikk, og kulturen kan best forstås ut i fra dette. Et eksempel på dette er at et samfunn med mange skoler ikke er bedre enn samfunn uten slike institusjoner.

Interkulturell kommunikasjon (Inter- av mellom): er da en prosess med utveksling og fortolkning av meldinger mellom mennesker. Disse menneskene er fra ulike kulturelle fellesskap, som er så forskjellig at det er med å påvirke tolkningen i kommunikasjonsprosessen. Med en dynamisk kulturforståelse er kultur hva du gjør.

Tverrkulturell kommunikasjon: da mener vi kommunikasjon på tvers av kulturene. Uttrykket brukes når en skal sammenligne ulike måter å kommunisere på tvers av kulturene.

Intrakulturell kommunikasjon: er to personer som kjenner hverandre godt, og som f. eks. har tilbrakt barndommen sammen, de trenger ikke mange ord for å forstå hverandre. Det går kanskje å karakterisere denne kommunikasjonen som intrakulturell kommunikasjon, dvs. kommunikasjon innenfor en bestemt kultur.

Kommunikasjon: kommer fra latin (communicare «gjøre felles») og har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr.

Subkultur: er en kultur som eksisterer innenfor en annen større kultur, og som kjennetegnes ved en rekke separate stiltrekk, overbevisninger og lignende.

Finkultur: er en  kulturform som antas å appellere særlig til en overklasse og det omfatter ballett, opera, seriøs musikk, bildende kunst i motsetning til popkultur og massekultur.

Ukultur: er noe som ikke er fint å gjøre som man vet innenfor en kultur, dette er for eksempel å sladre, baksnakke og lignende.

Et kulturmøte kan være mange ting. Det kan dreie seg om møte mellom ulike kulturer i eget land, eller det kan være nordmenns møter med såkalte «eksotiske kulturer».

imerialisme: vil si at en stat forsøker å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser. I klassisk, vestlig form hadde den sitt høydepunkt fra 1870 til 1914. Ordet kommer av latin (imperare – å befale).

kulturrelativisme: Kulturrelativisme, perspektiv som går ut på å forstå alle kulturer eller kulturmønstre som likeverdige, noe som innebærer at alle samfunn må forstås ut fra sine egne premisser.Alle mennesker tolker, oppfatter og forstår virkeligheten ut fra sin egen kulturelle erfaringsbakgrunn. Tar ikke stilling til egne meninger. Observerer.

deskriptivt kulturbegrep: skildringer av hva man ser, bør være uavhengig av personlige meninger om tema.

Normativt kulturbegrep: kulturer vil variere fra samfunn til samfunn. Det som kan synes riktig for én folkegruppe, er kanskje helt upassende eller galt for en annen. Det unike i hver kultur er det vi refererer til som normativt for den aktuelle kulturen. Det normative kulturbegrepet er hva som er normativt

Dynamisk kulturbegrep: Med en dynamisk kulturforståelse er kultur ikke noe et menneske har, men noe en person gjør gjeldende i det sosiale spillet i forhold til andre mennesker.

Utvidet kulturbegrep: Et utvidet kulturbegrep omfatter både det ‘tradisjonelle’ området: litteratur, kunst og kulturvern, ungdomsarbeid og idrett, men dertil også skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesser.

Ukultur: For å definere ukultur så må man først definere kultur. Feks. så er det god skikk og bruk å ikke baksnakke folk på jobb. Dette er noe alle vet og det oppfattes som god kultur på arbeidsplassen. Men plutselig så begynner en “utbrytergruppe” å baksnakke likevel og dette sprer seg til andre på jobben som også begynner med dette. Da kan man snakke om en ukultur

Etnosentrisme:  (fra gresk/latin: «Sentrert om sitt eget folk») betyr at man vurderer andre samfunn ut i fra sitt eget. Begrepet ble introdusert av antropologen William Graham Sumner. Eksempler på dette kan være levealder, BNP, demokrati, moralske vurderinger og lignende

Kommunikasjon: Kommunikasjon kommer fra latin (communicare «gjøre felles») og har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr

Joaris vindu: 

Joharis vindu er en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved kommunikasjon. Modellen ble utviklet på 1950-tallet ved University of California av psykologene Joseph Luft og Harrington «Harry» Ingham. Navnet Johari kommer av en sammensetning av opphavsmennenes fornavn.

Modellen beskriver hvordan åpenhet i mellommenneskelig kommunikasjon øker når vi er tydelige og lyttende til hverandre og hvordan dette minker når vi ikke er det. Gjensidig feedback er en sentral prosess i alt samarbeid. Evnen til å ta i mot feedback og lytte til innspill er grunnleggende for å kunne danne seg et bilde av hvordan en blir oppfattet av andre.

Bilderesultat for joharis vindu

Habitat: 

  • Habitat: Summen av alle de faktorene som blir deg: alder, kjønn, økonomi, verdier, sosial status og interesser.
  •  område hvor de ulike sosiale feltene oppholder seg, på bakgrunn av ulike grupperinger i samfunnet.

Pierre Bourdieu: 

  • Fransk sosiolog på 1970-tallet. Ulike sosiale felt: vi omgås med dem som likner oss mest, finkultur/populærkultur

Indeks:

  • indeks har en direkte forbindelse til objekter det uttrykker gjennom en årsakssammenheng. røyk er en indeks for ild, som igjen kan bety fare.

Symbol:

  • er et vilkårlig tegn. forbindelsen med objektet er en konvensjon (en overkomst) slik som påpekt ved f.eks trafikklys (rød betyr stopp, grønt lys betyr kjør.)

Ikon:

  • et ikon likner sitt objekt. Et kart er å forstå som et ikon, et manns- eller kvinnetegn på toalettdører likeså. Fotografier og bildene er ikoner. trafikkskilt og symboler man finner på offentlige steder, er ikoner (f.eks: røyking forbudt, høyspenning livsfare osv)

Semiotikken: bildeillustrasjon

Pragmatikken:

  • Kontekst (slik som den står, tolket i kontekst). knyttet til bruks kontekst, og bidrar til ytringens menings forhold.

Semantikken:

  • betydning (meningen slik som den står, utolket)

Syntaksen: ordrekkefølge “Gi meg en til”

Skam:

  • skam er noe vi ønsker og noe vi ikke ønsker. skammen regulerer selvfølelsen vår. Men for mye skam er destruktivt. den dype skammens fremste uttrykk er taushet; å snakke om sin skam aktiviserer skammen.

Tekst: all ytring som foregår i den offentlige samtalen (musikk, skrift, tale, filmer osv)

Diskurs:

den offentlige samtalen i samfunnet. Ordet kommer fra latin, og betyr opprinnelig å løpe frem og tilbake. I dag brukes ordet ofte om tekstytringer i kontekst, dvs om tekster i sammenheng med en situasjon, tekst i forhold til omgivelsene

Metaperspektiv :

  • et overordna perspektiv, et perspektiv som gjør det mulig å observere, ikke bare et objekt, men også det observerende subjekt, observasjonsmåten og andre perspektiv. Vi må ha et metaperspektiv på vår egen bevissthet. ovenfra, fra «fugleperspektiv», eks: forfatteren kommenterer, og er en del av filmen for å vise til fakta bak «historien»

Faksjon: 

  • Faksjon er et konstruert engelsk uttrykk, faction fra fact (fakta) og fiction (fiksjon), og ble opprinnelig brukt om en bestemt type journalistikk i aviser hvor uttrykksmiddelet og fortellerteknikken benyttet trekk fra litterær fiksjon for å formidle fakta.

Fiksjon:

  • Fiksjon (fra latin fictionem (nominativ fictio), «forme, forestille seg, dikte opp», jamfør engelske fiction) har betydningen «det som er oppdiktet».

Fakta: 

  • Faktum (fra latin factum, «en gjerning, handling, utnyttelse»), i flertall faktaer et saksforhold som ikke logisk kan motsies. Et faktum er altså en sannhet med grunnlag i virkeligheten.

Globalisering:

  •  Globalisering viser til prosessen der verden blir stadig mer knyttet sammen som følge av en enorm økning innen handel og kulturell utveksling gjennom en samhandling innen politiske, økonomiske, teknologiske, økologiske og andre samfunnsmessige tiltak.

Overlappede identiteter: 

  • Kulturell identitet skapes mellom mennesker i bestemte situasjoner. Vi opptrer på ulike sosiale arenaer i møte med andre, og dessuten begrenser vi ulike deler av vår identitet i slike møter mellom mennesker. Vi kan faktisk ha flere identiteter som delvis overlapper hverandre og som skapes i møtet mellom mennesker.

Postfakta: definisjon på forkningen mellom hva som er sant og ikke i faktasammenheng.

Glokalisering :

  •  Setter fot i kulturen fra hjemlandet på verdensbasis (dette gjelder gjerne innvandrere først og fremst). Sett bort i fra bakgrunnskulturen deres, vil de være fortsatt en del av lokalsamfunnet.

Dynamisk identitetsoppfattelse

  • En foranderlig identitets oppfattelse. Individet kan forandre identitet på bakgrunn av ulike faktorer i personens liv eller i samfunnet man bor i.

Bindestrekientitet

  • De som har fot i flere kulturer som er med på å påvirke enkeltpersonen sin tankegang/mønster og oppførsel

sekulær

  • Den østerrikske legen Freud utviklet på beg. Av 1900-tallet om personlighet som understreket betydningen om det bevisste og ubevisste.

Verdslig –  som gjelder det jordiske, materielle, timelige

Religiøs – troende av en religion og utøvende innenfor religionen

Mening – gi utrykk for noe du synes er riktig

Konkret – direkte påstand, eksempler

Holdning – oppførsel til et visst tema

Verdi – holdninger som er helt grunnleggende for oss og som vi beskytter om de på en eller annen måte blir konfrontert eller «truet»

fundamental – Grunnleggende

sosialisering – alle individer lærer samfunnets normer, regler og atferdsmønstre.

sosialiseringsprosess –  Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet

norm – uskrevne regler

væremåte – hvordan du er som person

individ – en organisme som er selvstendig innenfor samfunnet

Hvem var Sigmund Freud?- Den østerrikske legen Freud utviklet på beg. Av 1900-tallet  personlighet som understreket betydningen om det bevisste og ubevisste.

Ego – egoistisk

Atferd – oppførselen din i flere situasjoner

Primærsosialisering –

er den første formen for sosialisering, og foregår derfor i hjemmet, fra foreldre til barn

Sekundærsosialisering-

  • Sekundærsosialisering er sosialisering som foregår andre steder enn i hjemmet, for eksempel på skolen, i sammenheng med en fritidsaktivitet eller blant venner.

Trekomponentmodellen –

  • meninger, holdninger eller verdier. En mening har gjerne et konkret utgangspunkt. Vi kan for eksempel mene noe om en annen person eller en sak.
  • Det er litt annerledes når det kommer til holdningene våre. Vi kan si at de bestemmer måten vi reagerer på i møte med andre mennesker og i forhold til saker eller hendelser.

Verdier:

  • er holdninger som er helt grunnleggende for oss. De vil vi ta vare på og beskytte, fordi de er dypt forankret i oss. Disse verdiene sitter så dypt at vi ikke alltid er bevisste om dem før de trues eller utfordres.

Følelser- henger sammen med det ubevisste og tankene vi tenker uten bestandig å være klar over

Kunnskap – er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, interpretasjon og refleksjon. Kunnskap oppstår mellom ørene i menneskets hjerne.

Handling- Hva du selv gjør og hvordan du opptrer deg i ulike situasjoner. F.eks: Jeg er lei meg og gråter som et resultat av dette

Etos – Etos er et menneskes moralske karakter eller en kulturs særpreg. Ordet kommer fra gresk ethos og brukes ofte filosofisk i betydningen sedvane eller moralsk holdning.

Patos – et fellesbegrep for å appellere til menneskers følelser

Logos –  Logos er et retorisk bevismiddel som tar utgangspunkt i fornuft og argumentasjon. Logos er saken taleren diskuterer.

Den retoriske femkanten – Det må finnes en balanse mellom de fem ulike faktorene i femkanten når det kommer til retorikk. de ulike faktorene er emne, taler, tilhører, situasjon og språk.

Aptum- hva som er passende å si i en situasjon 

 Kairos– rett ord til rett tid” Kairos (f.eks talen Stoltenberg etter 22 juli)

Identitet – refererer til aspekter ved en person, som kan antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid

 

 

Advertisements